Det er noe eget ved eksamensvakter. Noe sørgelig, men samtidig lykkelig. Noe strengt, men likevel mildt. Noe gråsprengt, men likevel fargerikt. Noe kaldt, men samtidig så hjertens varmt.
07:45. En halv kopp kaffe var alt det var tid til denne fredags morgenen. Traller med medikamenter står klare til å bli trillet i all hast ut til de trengende.
Noen ganger reagerer man på de minste ting. Noe så enkelt og tilsynelatende ubetydelig som en liten lapp med fem ord kan få tårene til å presse på.
[Essay] Verden snurrer rundt og rundt i evigheten. Jeg lærte på skolen at jorden går i bane rundt solen, og solen er en av milliarder på milliarder stjerner i den store intetheten. Det kjøper jeg. Det er jo logisk.
RSS
