Tidshjulet snurrer som aldri før. Snart er julen over oss igjen, nå som vi nettopp har fått kastet ut buskaset fra i fjor. Å dra på årene er ikke bare enkelt, eller kanskje er det nettopp det.
eg følte meg i det musikalske hjørnet i kveld og fant frem mitt gode gamle keyboard og sequencer-program. Resultatet ble, etter å ha observert med skrekk resultatene av den globale oppvarmeningen i Afrika og en og annen dokumentar fra Andre verdenskrig
Det amerikanske industirock-bandet Nine Inch Nails har alltid markert seg som opposisjonelle til industrien som brødfør dem. Farlig, men nødvendig.
Stadig like mørkt og dystert, men Marilyn Manson fornyer sin musikalske stil. Eat Me, Drink Me er en mer gotisk og mindre glamorøs affære enn hva gruppa er blitt kjent for.
Pling, plong, elektroniske rytmer og en mektig stemme. Islandske Björk skuffer ikke, og med en mer politisk orientering enn tidligere er det bare å la seg henrive.
Tungt og klassisk album fra tungrockens bestefar. Ozzy Osbourne er sterkt tilbake og demonstrerer hvordan tungmetall på gamlemåten skal gjøres.
Denne musikksnutten er min kommentar til FrPs og resten av de høyrevridde partienes omsorgspolitikk.
Nå er det snart like før jeg rapper min oldemors gamle salonggevær og kaster meg på første fly til Berlin.
RSS
